Helst på godt, men innimellom føles det ut som om det er bare på vondt.
Og av og til føles "loopene" så lange og mørke, og ikke minst meningsløse...
Så meningsløse at man aller helst vil hoppe av!
Men man kan jo ikke hoppe av livet!! Det er nok heller ikke meningen at man skal ha den muligheten...
I stedet må man klamre seg så hardt og fast til sidemannen, og finne trøst der..
Å håpe man snart "lander" trygt på bakken, en erfaring rikere.
Det er så vondt å miste noen man har kjær, det vet alle som har opplevd det!
Det vet alle som har et hjerte og medfølelse...
Men å miste en man ikke har fått blitt kjent med, en som ikke fikk livets rett, som ikke fikk begynt på livet, da er det bare URETTFERDIG!!! :o(
Det river og sliter i meg hver eneste dag, noen dager ekstremt - andre dager litt vagere... Noen ganger midt på dagen, når jeg står å bretter klær, andre ganger når jeg har lagt meg for kvelden. Men, det har enda ikke gått en eneste dag uten at jeg tenker på tantes engel...
Kjenner tårene presser hardt på nå i skrivende stund! Så hardt at klumpen i halsen begynner å bli vemmelig stor og vond... Men av og til liker jeg å være alene om sorgen, og da holder jeg den inni meg, i mitt og M.J lille skattkammer...
Hvor vi to, bare vi to - kan være i fred... Kose sammen, prate sammen og bare være nær... Høres kanskje sprøtt ut, men det e min lille trøst, kanskje til og med min egen måte å sørge på... Vet ikke, det føles bare veldig godt!
Innimellom kommer sinnet, frustrasjonen og sårheten frem, da er det Gud jeg prater med... Men får ingen svar.. Åååh hvor sint jeg blir!!! For hva er meningen???
Fins ABSOLUTT ingen mening!!!
Heldigvis, om enn det er den magreste trøsten som fins, har jeg troen min, troen på livet etter døden... Og da lille vennen min, tantes prins - da skal vi leke, synge og le !! Time etter time... Skal løpe å fange ildfluer i blomsterengen sammen, sitte under eiketreet vårt, hvor vi treffes nå... Skal kile føttene dine med solgult strå...og høre latteren din trille ut, som perler på en snor :o)
Glad jeg har hørt at himmelen går tiden fort, da slipper du å vente og lengte <3
Elsker deg fra jorden opp til himmelen, ned igjen og tilbake i evigheten!!!!
*Tørker et par tårer i øyenkroken*
Men livet byr heldigvis på noen gode stunder også!
Av og til trenger de ikke være så store heller, men bare man finner gleden i dem, så kan de være verdt gull!! ;o)
Jeg starta denne bloggen med tanken om å skrive det som opptok meg, og det som bloggen har handlet om til nå er for det aller meste, slankeoperasjonen jeg har tatt.
Så det er vel på sin plass å oppdatere litt tenker jeg...
Det nærmer seg 2mndr siden operasjonen, og det har vært en reise uten like.
Det går enda opp og ned, både i form og psyke, men det går i det minste fremover!
Man kan da vel heller ikke forvente at ting fikser seg på 1 2 3, når man har slitt i mange år med overvekt(fysisk & psykisk).
Og det tar lang tid å omstille seg vedr. matinntak, spisevaner og ikke minst å spise nok måltider - det sliter jeg med enda!
Det går en del i knekkebrød med sunt pålegg og vann...hehe..
Da slipper jeg i det minste dumping!! *Blææ* Det er grusomt!
Men spiser som regel middagen familien har, bare det er knøttsmå porsjoner - men så lenge en blir mett, er ikke det noe problem :o)
Så jeg er jo glad for det valget jeg tok, og blir bare mer & mer glad, for hver gang jeg går på vekta, hehe...
Til nå har jeg vel tatt av ca 16kg, og er endelig BARE to tall på vekta!! *JIPPI*
Og det er veldig oppmuntrende når folk jeg treffer på bemerker forskjellen :o)
Her kan dere se forandringen på de kg som har gått av, og det er bare begynnelsen - DEILIG!!!
*Nisseklem fra Cat*
