Lys i tunnelen...og sånt...

Du ser vel lyset i enden av tunnelen, gjør du ikke? Det er ikke langt igjen nå, kjære! Jeg går ved din side, sammen on hvert skritt. Skal løfte steinene sammen langs veien. Opp med hodet og se fremover, tenk positivt. Joda, jeg ser lyset i tunnelen...men når skal den forbanna tunnelen ta slutt?? Det er kanskje ikke langt igjen for deg... Men hvert skritt må jeg ta selv, ingen kan gå for meg. Og for meg som har gått milevis allerede er veien enda lang, alt for lang. Er glad du løfter steiner med meg, det er bare så tungt når jeg allerede har flytta fjell selv. Hodet mitt er oppe, oppe over vannskorpa... Jeg ser frem, ett skritt om gangen - lengre blir for langt. Tankene mine, de lever sitt eget liv. Hver dag er en kamp for å vri tanker om til det positive, enkelt? Nei, absolutt ikke! En kan nesten ikke unngå å kjenne på urettferdighet og maktesløshet. Hodet vil så mye, men kroppen er på en annen planet. Fortvilelsen river i sjela... Når skal jeg bli frisk?? Når skal jeg bli normal?? Når skal livet mitt trykkes på "Play" igjen?? Følelsen av å stå dirrende på en tv-skjerm på "Pause" er grusom! Uansett hvor mye man dunker i videospilleren funker den bare ikke. Bildet er i tilstand "frys"... Da kan man like så greit og kanskje på tide å kjøpe seg ny... Men HALLOOOO...!?!?! En kan ikke kjøpe seg ett nytt liv!!! En må fint ta til takke med det en har fått utlevert. "Gjøre det beste ut av det" "En blir en erfaring rikere" Bla bla bla bla.... Jadda, tror du ikke jeg har hørt det meste?? Tror du ikke at jeg vet at detta toget ikke kan stoppes, eller hoppe av på neste sving ikke nytter?? Oh Yes! Nå, akkurat NÅ...er jeg så møøøøøkklei av min egen situasjon/tilstand - vil spy av meg selv mange ganger! Men jeg vet at det fører bare enda mer dritt med seg, graver meg selv enda lengre ned i grøfta. Så hver dag kjemper jeg; for å være snill med meg selv, med å ikke kritisere meg selv for alt og ingenting, for å komme meg igjennom dagen, for å komme meg ut på liten luftetur eller prøve være sosial uten festligheter hvor man glemmer/gjemmer seg selv i ett par glass rødvin, for å huske å pleie meg selv og fylle mine daglige basale behov, for å ikke grine for hver minste ting, for ikke gå med konstant dårlig samvittighet for familien og vennene mine, for å tolerere at noen dager er vonde og ikke like produktive... Ja, lista er lengre enn den Kinesiske muren !! Har to motto for tiden, som holder hodet over vannskorpa...som holder lyset i enden av tunnelen på: * "Takknemlighet vare lengst" * "Bare begynn, ikkje tenk" (Spes med gjøremål som husarbeid ol, men kan være hva som helst!) Take care so long... TLC fra Kattatrynet(neri grusen)