Neida, jeg har ikke gått i hi :oP

Kunne jo trodd det, men det har bare vært litt mye å tenke på og en del tin som har krevd sitt!

Men jeg har det bra, og det har vært ganske ok å leve på knekkebrødkuren, selv om resultatene har heller vært lite merkbare.... :o(
Måtte ta en tlf til SuS her om dagen, å høre med dem ang dette problemet. Fikk til svar at så lenge jeg gjorde det jeg kunne, kunne jeg ikke gjøre mer.

Hadde det vært sååå lett, hadde jeg vel søren ikke hatt behov for denne operasjonen, eller???

Har i tillegg sluttet å røyke(så og si), lever nå på nikotin-tyggi, og det funker veldig bra.
Så min strategi har vært å rose meg selv for hvert riktig skritt jeg har tatt på veien, i stedet for å hakke på meg selv når jeg ikke har vært hard nok med meg selv.
Og det funker sååå mye bedre, da er det enklere å finne rett vei igjen.

SÅÅÅÅ !! I mårra, er det dagen før DAGEN :o)))
Jeg har pakka ned meste parten av det jeg trenger; koseklær, toalettsaker, strikketøy, bok, mikkekryssord, tøfler, leppomade(VIKTIG!!)hehe... og vi kjører på formiddagen en gang for innleggelse.
Der skal jeg aller først skrives inn på et "Innskrivnings kontor", og deretter er det til "labben" for å stikkes i armen for blodprøver.
Så er det opp til avdelingen, og møte lege og gå igjennom "alt".
Jeg vet at jeg er nr.2 som skal opereres på tirsdag, men vet enda ikke noe klslett.

Da talast vi når jeg er kommet hjem igjen da.... *Brrrr*
(Må innrømme jeg er litt nervøs nå)

TLC fra Cathy c",)

Dagene som går, og nettene som fyke...

Lange turer i godt tempo er mitt fokus disse dager, så får vi se det ann når det gjelder trening, det kommer vel etterhvert tenker jeg :o)

Motet er i alle fall godt og på ett jevnt nivå,hehe..
Så det blir nok en tur rundt "ringen" i dag også, og jeg gleder meg!
Føles godt å bruke kroppen, og på samme tid vite at det går en vei - den RETTE veien.

Tror ikke jeg har vært så spent i en fase i livet, siden jeg var svanger med mine trollunger. Man er liksom dødsnervøs, på likt med at man syns det er litt pirrende.
Etter så mange år; "fanga i feil kropp", skal jeg få komme hjem igjen liksom,oi oi oi oi !! Hihihihi...

Jeg er ei veldig smilende og lystig jente nå, åssen blir det etterpå mon tro??
Kommer til å hoppe bortover i gata og juble høyt?? Ha ha ha ha c",)

Uansett, skal det ble en fornøyelse å få lov å endelig bli fri, fri i seg selv!
Kunne stå foran speilet, og si til meg selv at jeg er flott, og god nok som den jeg er! Sånn sett burde jeg vel kanskje klart å gjort det nå også, for alle mennesker er vakre - UANSETT !!

Men, når en har levd i en slik "fangenskap" som jeg har gjort i over 11år, er det alt annet enn enkelt å like sitt eget speilbilde, eller å se det indre...
For det er jo det indre som teller, eller??
Ja, men er det slik at det gjelder like mye for oss selv?

Det burde være slik, men det er YTTERST få som jeg vet om, så er 100% førnøyd med seg selv....inside - out.... Sorry, men tror nesten alle ser den.

Og det rareste er; Vi er jo PERFEKTE !! (Joda, DU også !)
Når alt kommer til alt, hvem har satt standaren som vi så ofte streber etter??
Er nok tusenvis av faktorer som spiller inn.
Men den viktigste er oss selv, det man tenker blir ens virkelighet!

En lager som oftest de fleste hindrene selv her i livet....thats the fact c",)
Så hvor lenge skal du sitte på gjerdet å se livet ditt "slepe" seg forbi??
Det er kun opp til deg selv :o)

Kom igjen, våkn opp!! La denne dagen ble litt vakrere enn i går, så skal du se at dagene som går - er faktisk livet!!

Ps: Ble vekket av min elskede mann i dag, med at han spilte "Good morgning beautiful" av Lonestar <3 <3 <3 Sukk hjerte....

***************************** YOU are beautiful ********************************

Take care darling!! Kiss from Cat c",)