Mørkets Slave...

Tårene renner om kapp med hverandre, salte - våte og varme. Halsen er ett eneste kaos av en klump snurt i sammen. Vil skrike ut av all kraft, men ikke ett enest klunk kommer frem. Hvor ble kreftene av? Hvor forsvant ordene hen? Hvorfor glapp håpet ut av hendene mine? Hvem slo av lyset mitt? Hvorfor klarer jeg ikke finne bryteren og slå det på igjen? Jo, for Mørket har tatt henne, sugd all livskraft ut av hennes vakre sjel. Hun som glødet av glede over livet, og det det hadde å by på. Gapte over det med stor appetitt.   Mørket drog henne ned...langt ned, til sin kalde, mugne og råtne hule - sitt vemmelige gjemmested. Verdens verste labyrint! Av den sort som er utrolig vanskelig å komme seg ut av, spesielt alene! Hun sitter i ett hjørnet; alene, ensom og redd... Sint, trist og knapt i livet... Eksisterer såvidt! Pusten hennes er så svak at man kan ikke merke hun rører på seg. Øyene er røde og blanke av så alt for mange tårer. Halsen er tørr og stum. Kroppen blek og livløs. Håpet hennes er nå så fjernt....hun som drømte om så mangt! Drømte om bekymringsfrie stunder på ei blomstereng i armkroken til sin utkårede, mens sommerfuglene lekte og ertet og barna hylte av fryd hver gang de fanget en for så å slippe den fri. Sommerkveldssola varmer så godt, som en pleiende balsam for kropp og sjel. Hun kan kjenne hvordan hans kjærtegn fyller hver celle med dyp kjærlighet. Strekker seg og er i ett med kroppen, føler seg som en elegant gasselle! Og blikket hans forteller alt; hans beundring er større enn underet regnbuen...    Hun drømte om latter fra hjertet, glede, fryd og store deilige smil - med eller uten tenner! Om sommerbrune hender, store som små - stryker og er gode med hverandre....fylt med glede og varme som kan smelte hvert ett hjerte.    Hun drømte om den lykke, den som får det til å krible fra topp til tå! Den lykke, som vekker deg hver morgen og får deg til å ville gjøre dagen vakker - for alle rundt deg! Men den lykke, den glede, det håpet...drømmer hun ikke mer om... Hun har gitt opp... Hun er fullstendig tom innvendig... Utslitt.. Uttørket av livskraft... Mørket tok henne, og alt hun hadde  & Eide!! Hver gang hun strakk opp hånden for hjelp, var det ingen der! Hver gang noen rakk ut hånden, så hun det ikke eller hadde ingen krefter til å ta tak! Snart for seint... Snart stille... En liten fuggel som fyke lavt på gyldne vinger, men ingen plukke den ned med sine hender... Syng du lille fugl, syng din hjertens sang - om himmelriket og fjerne land <3 <3 Cat 12 <3