fredag 13. mai 2016

Ord blir fattige

Men tusen takk kjære Lene Marlin !!
Dette er så spot on og så insane godt & nydelig skrevet!

Jeg deler ordrett fra hennes facebook;


"Jeg har vært stille her en stund. Som jeg er innimellom. Jeg liker det sånn. Men nå følte jeg det var på tide å skrive litt igjen. For det sitter en jente i Stockholm som jeg føler så med akkurat nå. Flinke, modige Agnete! Det hun gjør er så bra, og så riktig. Hun stenger all støyen ute, som best hun kan. Hun tar hensyn til seg selv, og sparer på kreftene sine.

Hun har talentet sitt, det kan ingen ta fra henne. Og det er jo litt sånn, at hvis man har et litt stort rom for å slippe følelser ut – så har man også et like stort rom som slipper ting inn. Det går begge veier! Men det er jo også det som gjør at det man leverer er bra! Fordi man føler litt ekstra.  Fordi man er i musikken med hele seg – på godt og vondt! Og ja, dessverre er det ofte også mye vondt.

Hun har lært av tidligere erfaringer, og gjør valg i forhold til det. Det ligger stor styrke i å kjenne sine egne grenser.

Det vil alltid være folk som ikke forstår. Folk som kritiserer og kommer med sine ”velmente” råd om å holde seg unna musikken og rampelyset. Men man trenger ikke stoppe å følge drømmene sine på grunn av at hodet ikke alltid henger med. Det er viktig!
Opp mot halvparten av Norges befolkning vil få en psykisk plage i løpet av livet. Det er mange.

Tenk hvis vi alle slutter å drømme, og å følge de drømmene?
Tenk hvis vi alle lar det begrense oss mer enn det må?
Også det vonde er en del av livet. De kampene vi kjemper likeså.

Vi må kanskje ta litt mer hensyn, tilrettelegge litt ekstra – men virkelig leve livet fullt ut likevel! Ja, noen vil bli skuffet. Men vi kan ikke gjøre alle fornøyde hele tiden. Vi kan ikke innfri alles krav. Det er et slitsomt liv å leve.

Det å fortelle at man sliter psykisk er ingen svakhet! Det krever enormt med mot, enormt med styrke. Vi er alle sårbare. Sterke mennesker tør å vise at de er det…
Vi må ta vare på oss selv, og hverandre.

Gå på, og vis tvilerne. Vis dem styrken i deg, og stemmen din! Det gjelder ikke bare Agnete, men også dere andre sårbare, sterke mennesker!

Om Agnete vinner eller ikke; spiller ingen rolle i mine øyne. Allerede er hun en nydelig representant for Norge, og den tiden vi lever i. Vi kan faktisk ikke alltid styre det som skjer med oss og livene våre. Vi kan ikke ”time” de kjipe øyeblikkene sånn at de kommer når det passer oss. Og andre. De følger ikke sendeskjemaet til TV-kanalene eller en deadline til en avis. De kommer litt fra siden. Av og til snikende, av og til som et hardt slag i ansiktet.

Når det skjer, må man bare ta det som kommer. Og gjøre det beste ut av det. Ta valg som virker fjerne for andre, men som er det beste for en selv.

Lykke til, Agnete! På alle måter! Vinner du, skal du vite at du gjorde alt riktig. Vinner du ikke, skal du vite at du gjorde alt riktig. Så lenge du gjør det som er riktig for deg, og lytter til din egen stemme. Det er din stemme som skal trenge gjennom, i dobbel betydning. ☺

Jeg har troen på deg! Som artist og menneske! Du er den du er! Og du er jævlig god!!! ☺"


Er herlig å se at det blir kasta mer og mer lys på psykisk helse, som er AKKURAT like normalt å forholde seg til som den fysiske.
Det burde i hvertfall være slik - det er mitt mål å få verden til å forstå!!

TLC fra Cattatrynet

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar